Såvidt fremdeles i live

Hei.

Eg leve såvidt ennå. Har kommt heim fra tur nå. Har vert vest og nord. Har i alt kjørt sirka 6000km på ti dage. D e litt for møye. Alt jekk bra utenom litt innbrudd å røveri, nesten havari og møte med australias farligste dyr: outbackerren.

Me starta altså fra Melbourne å kjørte t Adelaide. D e sirka 700 km. Hadde bestemt oss at me sko komma oss litt fort avgåre oppijønå sånn att me konne starta å kjøra i buchen litt tidligt. Me brukte så å sei heile dagen på dette siden me stoppte en plass å fekk oss en UHF radio så me måtte installera i bilen, å d va ikkje bare bare. Men d jekk t slutt. Så då fekk me me oss ka trailersjåføranne hadde å sei, å d va lide fornuftige greie:) Så blei d pannekage t kvells i Adelaide å rett i seng.

Neste dag kom me oss t Port Augusta. D va sirka 400km t men me klarte allerede i fyste sving ud av Adelaide å kjøra feil så me havna på en kjempe omvei enn elle aen plass som eg ikkje e heilt sikker på kor e. Men me fant fram t slutt. Dagen ittepå sko me prøva å komma oss oppøve mod outbacken. Kom oss til Leigh Creek itte en tur i Flinders Ranges National Park. Her va verdens styste metoritt krater, å d va stort. Me såg d ikkje skikkeligt før me va mange mange kilometer vekke. Itte dette va d ut i ingenmannsland.

Leigh Creek va forresten og en tøffe by så bare hadde blitt flytta av myndighetene fordi di fant kål der an låg før. Veldig spesiell. Kom oss t William Creek som nok e den tøffaste byen eg har sett någen gong. Nogen få hus midt i ørkennen, sirka 100 meter lange by i adle retninga. Åtta innbyggara, fira av di jobbde på hotellet. Faktisk hu eina som jobbde der va Svensk. Irriteranne. Reise fyst t andra siå av verden for å komma vekk fra folk, men når en komme t melbourne så finns der jo hauavis av skandinaviarra, så då prøve me å reisa midt i ørkennen, men nei, d nytta ikkje d heller. Men hu va jo kjekke hu då:) Me fekk hengt opp en brannhjelm og ei norske krona på pubben deiras som minne fra oss og sov i brakke om nåttå:)

Så kjørte me fra William Creek å t Oodnadatta. Mydlå her såg me saltsjø, sånn boble kulper å møye sand. Når me kom t Oodnadatta så sko han så eigte Pink Roadhouse å hotellet der hjelpa oss å fiksa 4wd på bilen. Han va skikkelig full å kjørte traktoren som han sko lyfta bilen med rett i bensinpompå så meg å Morten måtte fiksa ittepå. Han mysta åg bilen så an blei litt skeiv:) Itte å ha klart å reve oss vekk derfrå så hadde me gleda oss t iskalle øl på pubben i "byen", men den hadde di stengt pga slostkamp, så me kjøpte takeaway øl å kom oss t brakkå å malte bilen istedenfor. Kjørte og ei 4wd track någen km udfor byen her som besto av sanddyne, sanddyne å atter sanddyne. D va tøft.

Neste dag reiste me t Alice Spring jønå Painted desert. Hadde frokost på tage av bilen. Fekk en bensin lekasje å fant go kalle øl på Annies Place samen med nogen ira å isralitta. Alt va bare vellstand heilt t Morten vekkte meg tidligt neste måren å sa at nogen hadde brøde seg inn i bilen. Eg trudde an tullte, men eg måtte jo se. Å då hadde di faktisk klart å knusa vindue på bilen å stjela kamerae i hanskaromme. Selfølgeligt med alle bildene mine på:( Den dagen og dagen ittepå jekk med på å fiksa bil, komma i bedre humør og å drikka øl.

Me kom oss øve d og å kom oss nerøve igjen t Kings Canyon litt seint. Men me kom oss opp tidligt, dvs sirka 5 elle 6 om morningen tror eg. Sko se denne her berømte soloppgangen. Jekk en lange tur å ditt å datt. Reiste videre t Uluru (Ayers Rock). Såg på steinen, sol opp- og nedgang. Kjekt kjekt, turist turist. D va spesielle greie. Me kjørte ittepå videre nerøve på någe sandveie som me ikkje va heilt sikkre på kor jekk, gått me hadde jerrykanna me bensin. Me kom oss heile nerøve t Coper Pedy heldigvis. D va en tøffe by. 70% av befolkningen bur onna bakken i håle å gråtte. Di grave seg inn i fjelle. Va egentligt veldig smart. Me såv på en backpacker plass onna jorda. Veldig spesielt. Her va me i to dage å bare slappte av å traff løgne folk. Siste etappe tbage t Melbourne blei litt for lange. 1600km i ett kjør. Då va d gått å komma seg heim ittepå.

Alt i alt, en kjempekjekke tur å eg leve ennå. Bilen e litt marr sleden men svive såvidt ennå.

Konne skreve å skreve å skreve her nå, men eg har skreve altfor møye å har vondt i fingranne. Bilde e lagt ud. Se di. Go natt.